Som biter i en stor collage, hvor vi ikke helt finner retningen kanskje, til å begynne med – stiger både familiens tragedie og Norges tragedie opp foran oss – men mest stiger Inger Cecilies mor opp foran oss – en fantastisk kvinne med store utfordringer i livet, som klarte brasene helt til en hjernesvulst satte punktum for en gigant av en kvinne. Inger Cecilie trenger ikke si det – vi ser det selv ut fra de oppgavene og prøvelsene hun ble utsatt for i livet. Mot slutten tar boken veldig fart, og teksten fanger leseren i veldig grad der forfatteren systematisk stikker hull på alle «sannheter»  som er gjentatt i etterkrigstiden.