Matriarken fra Bjørnør og Knektene som kom

Lina Hongsand ble født i Roan, i det som ble en del av Bjørnør kommune, i 1805. Hun var fra barnsben av ei egenrådig og sterk jente, som trosset konversjonene. Hun bestemte seg tidlig for å bli en ekte sjøkvinne, og lyktes. Hun ble også både seilskuteskipper og reder, mye tuftet på sin sterke personlighet og gode relasjoner. Lina var en uredd kvinne, som med åpne øyne gikk inn i både eventyr, kjærlighet, nære vennskap og mysterier av både forståelig og uforståelig karakter. Hun tok eventuelle konflikter som fulgte med, på strak arm. Samtidig hadde hun et stort hjerte for andre, både dyr og mennesker, mye grunnet en velutviklet rettferdighetssans og blikk for andres armod. Hun deltok også i flere av de store politiske omveltningene, i Paris og i krigshendelser i Sønderjylland. Der, sør i Danmark hadde hun hadde sin «andre familie».

Hun kom både familien og andre nære til unnsetning, som på Inderøy, i Trondheim og i England. Sjørøveren, som hun også ble kalt, var en svært sterk kvinneskikkelse, som brøt mange skrevne og uskrevne regler i sin tid, på 1800-tallet.
Som voksen kvinne bosatte hun seg både på Stokkøya og på Harbak, og i Gråsten i Sønderjylland.
Dette er fortellingen om Matriarken, alfahunnen og familieoverhodets liv.

Knekten, den yngre handler om utviklingen av en gutt, på vei mot å bli en mann. Fra 1970.
Knekten, den eldre er en godt voksne mann som gjerne vil være i bevegelse. I 2017.

De er sterkt historieinteresserte og svært opptatt av kvinnen. Formødrene spesielt og møtene med kvinnene i forskjellige livsfaser, generelt.
De er også opptatt av vennskap, tro og tvil, samfunnsengasjement, barn eller ikke, arbeidet som psykologspesialist, forbrytelser i virket som «profiler» for politiet, etikk og estetikk, musikkens og sangens overordnede viktighet, relasjoner i alle tapninger, refleksjoner om ungdom og aldring, politisk engasjement, livets nesestyvere, det å lykkes på tross av, og de kortvarige euforiene.
Vakker mat, godt drikke og rammene rundt betyr også mye for knektene.
De rives og trekkes i mellom tilværelse i by eller på distriktet. I Trondheim og perioder i Oslo, eller på Fosen og på Stokkøya, i gamle Bjørnør.